Undersøkelsen har analysert data innsamlet mellom 2001 og 2004 fra 6.275 barn mellom 1 og 21 år over hele USA.
Barn som får for lite D-vitamin har alvorlig risiko for hjerteproblemer i voksen alder, i følge forsker Jared P. Reis ved
Johns Hopkins universitet. Reis’ team analyserte data fra 3.577 barn mellom 12 og 19 år i NHANES-databasen.
De fant at selv når de kontrollerte alle de faktorene som medfører risiko for hjerteproblemer, som fedme, aktivitetsnivå, rase, alder, kjønn og sosial status, bidro D-vitaminmangel til økt risiko for hjerteproblemer i voksen alder.
Det er vanskelig å få nok D-vitamin gjennom kosten. Det er mulig å få D-vitamin fra direkte sollys dersom man ikke bruker solkrem med faktor (solkrem blokkerer UV-B-stråler som kroppen omdanner til D-vitamin). Den store mengden sollys som skal til for å få nok D-vitamin kan imidlertid være urealistisk i våre breddegrader store deler av året, og ettersom barn ofte tilbringer for mye tid innendørs med å se på TV, spille spill eller bruke PC, anbefales det at alle barn får D-vitamin som kosttilskudd.
American Academy of Pediatrics (AAP) oppdaterte i 2008 retningslinjene for inntak av D-vitamin hos spedbarn, barn og tenåringer
for å forebygge rakitt og D-vitaminmangel. I følge de nye retningslinjene anbefales det daglige D-vitamininntaket fra 200
IU til 400 IU per dag for alle spedbarn, barn og tenåringer, helt fra de første dagene.
Barn trenger mer D-vitamin enn det de kan få gjennom morsmelk, morsmelkerstatning og de fleste multivitamintilskudd.
Om sommeren og mens det er mye sol, er det viktig at både voksne og barn får mye sollys. Det må ikke være direkte soling,
det viktige er at store deler av kroppen eksponeres for sollys, det er også i orden å være i skyggen. Rundt 20 minutters sollys
på kroppen midt på sommeren i Norge gjør at kroppen produserer like mye D vitamin som man finner i 30 teskjeer med tran! Det
skal altså mye til for å dekke kroppens behov for vitamin D gjennom vanlig tran tilskudd om vinteren.
Hos oss på Dr. Lindbergs Klinikk i Oslo har vi konsekvent målt Vitamin D nivået i blod hos alle pasienter som har blitt undersøkt
for ulike problemer siden 1999. I samarbeid med Universitetet i Tromsø har vi publisert en vitenskapelig artikkel om vitamin
D hos overvektige:
- Konradsen S, Ag H, Lindberg F, Hexeberg S, Jorde R. Serum 1,25-dihydroxy vitamin D is inversely associated with body mass index. Eur J Nutr. 2008 Mar 4.
Videre har vi i samarbeid med Radiumhospitalet og Professor Johan Moan, som er en av verdens mest anerkjente forskere innenfor
Vitamin D, publisert to vitenskapelige artikler i internasjonale medisinske tidsskrifter om vitamin D:
- Lagunova Z, Porojnicu AC, Lindberg F, Hexeberg S, Moan J. The dependency of vitamin D status on body mass index, gender, age and season. Anticancer Res. 2009 Sep;29(9):3713-20
- Moan J, Lagunova Z, Lindberg FA,Porojnicu AC. Seasonal variation of 1,25-dihydroxyvitamin D and its association with body mass index and age, Journal of Steroid Biochemistry & Molecular Biology 113 (2009) 217–221.)
Resultatene viser at det er en meget stor andel av dem som henvender seg til oss som har lavt vitamin D. Jo eldre man blir og jo mer overvektig man er, desto oftere har man vitamin D mangel og desto større er mangelen. Personer med mørkere hud trenger mer sol for å produsere samme mengde vitamin D som de med lys hud. Forekomsten av vitamin D mangel hos ikke vestlige innvandrere i Norge er derfor meget stor og kan trolig forklare delvis hvorfor de får så mye oftere diabetes 2 og hjertesykdom.
Det er mye som tyder på at mengden Vitamin D som norske myndigheter anbefaler i kosten er altfor lav. Vitamin D mangel er ikke bare en viktig årsak til benskjørhet her i landet, men spiller en meget stor rolle for vårt immunforsvar (viktig i disse influensatider) og beskytter mot de vanligste kreftformer (bryst, tykktarm, prostata), MS, leddgikt, hjertesykdom og både type 1 og type 2 diabetes.
Når man får målt vitamin D nivået i blod, får man oppgitt et referanseområde som kalles normalområde, nemlig 50-150 nmol/l. Det betyr at 95% av den norske befolkning ligger mellom de to verdiene. Men når så mange nordmenn mangler vitamin D (det er ikke direkte mye sol her i landet hele året), er det slett ikke bra å ha et vitamin D nivå i det nedre normalområde. Ifølge internasjonale forskere bør man anse verdier under 75 nmol/l som mangel. Optimalt bør man ligge rundt 120 nmol/l og da er det om å ta tilstrekkelig kosttilskudd, evt. kombinert med sollys om sommeren eller forsiktig solarium om vinteren, til man når dette.
Hvis du lurer på hvordan det står til med ditt vitamin D nivå, om du har nok omega 3 i kroppen, eller om du mangler viktige
næringsstoffer (antioksidanter, mineraler, vitaminer, fettstoffer, aminosyrer osv), kan du henvende deg til Dr. Lindbergs
Klinikk i Oslo for å få hjelp
Kontakt oss på 22936000 eller via kontaktskjema.
Kommentarer til: "Barn og voksne får for lite D-vitamin"
Kommentar av Morten
Vitamin D og omega 3 er jo som alle vet nå, viktig for god helse. Viktig både for behandling av sykdom, og for å forebygge sykdom.
LCHF har kritisert Margarinmerket Becel i Sverige, på grunn av forkomsten av kjemikalier (benzen, bensin, aceton m.m) men også på grunn av en uakseptabel høy forekomst av omega 6, som jo bidrar til betennelser og hjerte og kar sykdom bl.a.
LCHF er et samlebegrep for flere dietter, men det som er spesietlt er vel det høye inntaket av mettet fett, som flere og flere forskere nå konsentrer seg om, siden så mange mennesker som har fulgt statens ernæringsråd alikevel har blitt syke, med hjerteproblemer og/eller diabetes, blir FRISKE av mettet fett.
Keys var det store synderen i USA, som nå beviselig tok feil da han STATISTISK forbandt kolestrol og hjerteproblemer med hverandre. De land som ikke passet inn skviset han ut av statistikken.
Istedet viser det seg nå, at mettet fett er noe av det sunneste man kan spise, både for et sunt endokrint system som blir tungt belastet om man spiser for mye karbohydrater og lite mettet fett. Det er enda viktigere for et sunt hjerte. I 1989 kom nøkkelhullsmerkingen i sverige, og smør salget sank fra 28000 tusen tonn til 12000 tusen tonn i 2005. I takt med dette, eksploderte fedmen, i og med at folk inntok mer korn, poteter, frukt og "junk food".
Vi har i millioner av år vært jegere, og samlere. Vi er genetisk tilpasset animalskt kjøtt og fett. Skaldemann, Dahlquist, Litsfeldt er bare tre kjente svensker som alle har fått et nytt liv. Det var gripende å høre at Annika Dahlquist (fettdoktorn) fortelle at hun hadde sånn leddsmerter og generelt dårlig kropp at hun hadde en enorm dødslengsel. Skaldemann vet jo mange hvordan var. Litsfeldt er en annen svenske som slapp dieabetes medesiner etter 2 dager på fettkost.
Jeg lurer på, Fedon Lindberg, du har bevist deg som en mann som IKKE stoler for mye på "gammle gode råd" jmfr Kåre Norum f.eks.
Når nye rapporter daglig strømmer inn der folk går på en kost som inneholder ca 50-70 prosent fett, 20-30 prosent protein og litt karbohydrater, hovedsak veldig lavkarbo grønt som vokser over bakken. Kan du ta deg tid til å tenke over hva du mener om dette? Jeg vet at du streser middelhavskost, LCHF baserer seg på fett (animalskt fett, fisk, ekologisk kjøtt, ekologiskt smør, ekologiskt creme fraiche osv) som energi.
Sjekk gjerne ut kostodoktorn.se for å undersøke, men jeg vil tro at du har mer enn nok kunnskap om høyfett diett for å gi en uttalelse :)!