Diabetesmedisin bekjemper brystkreft

Det neste gjennombruddet i behandlingen av brystkreft kan være en velprøvd og rimelig diabetesmedisin som allerede finnes hos nesten alle apotek. Medisinen heter metformin, og den er tilgjengelig både generisk og under merkenavn som Glucophage og Metformin.  Stadig mer tyder på at diabetespasienter som tar metformin har mindre sannsynlighet for å få kreft, samtidig som de har bedre resultater av behandlingen dersom de får kreft, enn de som ikke tar denne medisinen.

Harvard-forskeren Kevin Struhl og hans kollegaer har nå funnet ut at metformin kan drepe stamceller som forårsaker spredning og tilbakekomst av brystkreft. Metformin gjorde også cellegiftbehandling mye mer effektiv hos mus som bar menneskelige brystkreftsvulster. Mus som ble behandlet med denne kombinasjonen forble kreftfrie i fire måneder, i motsetning til mus som ble behandlet med bare en av medisinene. Dette rapporterer nettstedet WebMD.

Forskerne har oppdaget nye egenskaper ved metformin som kan være nyttige i behandling og til og med forebygging av kreft.  Selv om den aktuelle undersøkelsen så på virkningen av metformin på brystkreft, sier Struhl at medisinen også kan ha effekt på andre krefttyper. .Mange data viser lavere kreftrisiko – ikke bare når det gjelder brystkreft – hos pasienter som tar metformin for diabetes.

Metformin dreper stamceller som forårsaker kreft

Hva er så spesielt med enda en medisin som dreper kreftceller hos mus? For det første er det kreftfremkallende stamceller som metformin angriper, og disse er resistente mot standard cellegiftbehandling. ”Dette er første gang det har vist seg at metformin kan ha en effekt på disse svært resistente kreftcellene. Dette er veldig spennende forskning,” sa forsker Jennifer A Ligibel ved Dana-Farber Kreftinstitutt.

Selve eksistensen av kreftfremkallende stamceller har vært debattert. Nå er denne debatten over, ifølge Frank Rauscher, som er kreftforsker ved Wistar Institute og sjefsredaktør for Cancer Research, hvor Struhl-studien er publisert.
Struhl sier at kreftfremkallende stamseller er langt mer aggressive enn vanlige kreftceller. ”De fleste kreftceller vokser, men drepes av cellegift,” sier Struhl. ”Imidlertid er det også en liten gruppe kreftfremkallende stamceller som er flinkere til å danne svulster på egenhånd og er mer resistente overfor cellegift enn vanlige kreftceller. Etter vanlig cellegiftbehandling kan de bli igjen og gjenskape svulsten, dermed er sykdommen tilbake igjen.”

Ulike forskere har nylig beskrevet nye legemidler som dreper kreftceller selektivt. Hvorvidt disse en dag vil bli trygge å bruke i kreftbehandling, gjenstår å se. Struhl har sammen med Harvard Medical School en patent på kombinasjonen av metformin og lavdose cellegiftbehandling, og sier at metformin allerede er kjent for å være trygt og trenger bare å bli bevist som effektivt i kliniske studier på mennesker.
Lettere cellegiftbehandling med metformin?
En annen grunn til at forskere er begeistret over forskningsresultatene, er at metformin og standard cellegiftbehandling ser ut til å forbedre effekten gjensidig. ”På grunn av synergien med cellegift kan metformin brukes sammen med lavere doser av cellegift,” foreslår Struhl. ”Cellegift er svært giftig, og det ville være veldig fint om vi kunne bruke lavere doser.” Metformin regnes som et svært trygt legemiddel. ”Lave doser av denne medisinen kan anses som en svært god kandidat for forebygging av kreft før pasienten har fått kreft i det hele tatt,” sa Rauscher. ”Håpet er at vi kan bruke et legemiddel som metformin og fortsette å tømme nivåene av disse i utgangspunktet resistente, sovende kreftfremkallende stamcellene.”

Kan metformin hindre tilbakefall av brystkreft?

Ligibel, som ikke var involvert i Struhl-studien, har argumentert med at metformin bør testes på mennesker. Hun deltar nå i en studie på mennesker under ledelse av Canadas nasjonale kreftinstitutt som vil undersøke om metformin kan hindre brystkreft i å komme tilbake etter behandling. Studien, som vil bli gjennomført ved flere kreftbehandlingssentre i Canada og USA, er ennå ikke i gang. ”Dessverre er det ingen planer om å studere kombinasjonen av metformin og cellegiftbehandling,” sier Ligibel. Derimot sier Struhl at fordi metformin er et godkjent legemiddel, kan en slik studie komme i gang relativt raskt. ”Vi håper at forskere faktisk vil forsøke dette,” sa Struhl. ”Ideen om å bruke dette som en kombinert behandling er hovedhensikten med rapporten vår.” ”Dette bør prioriteres i kliniske studier,” sa Rauscher. Fra før av er det kjent at forhøyet insulinnivå i blodet, noe som skyldes insulinresistens og er vanlig ved overvekt og type 2 diabetes disponerer for økt risiko for kreft. Det er også slik at både overvektige og personer med type 2 diabetes har generelt økt risiko for kreft, særlig  i bryst, tykktarm, prostata, bukspyttkjertel og lever. Man tror at årsaken er både at insulin i seg selv  og økt blodsukker (økt glykemisk belastning) fremmer celledeling av eksisterende kreftceller, som kan utelukkende anvende blodsukker som energikilde, i motsetning til friske celler. 

Mat mot kreft

At det er en nær sammenheng mellom vår livsstil og kreft er vel få som betviler. Vi har etter hvert fått en kreftepidemi i den vestlige verden. Ikke mindre enn en av tre vil få en eller annen kreftdiagnose i løpet av livet, mens det var kun en av ti for bare 20 år siden. Det er opplagt at våre gener ikke har forandret seg de siste 20 årene, ja de har ikke forandret seg de siste 40.000 år. Årsaken til den formidable økningen i forekomst av kreft er nok å finne i miljøet vårt og ikke minst i livsstilen vår. Kreft var en nærmest ukjent eller i alle fall ekstremt sjelden sykdom i steinalderen og hos urbefolkninger før de tok til seg vestlig livsmønster. Røyking, stress, for lite mosjon og feil kosthold samt selvsagt miljøgifter og forurensning er kjente faktorer som øker risikoen for kreft. Alle disse fører til at kroppen utsettes for en stor mengde frie radikaler, noe som kan skade arvematerialet i cellekjerner og føre til ukontrollert celledeling, som jo betyr kreft.

Det er dessverre svært mange som tror at kreft er hovedsakelig en arvelig sykdom, at den går igjen i familier. Intet kunne være mer fjernt fra sannheten. Det finnes riktig nok arvelige former for kreft (som betyr at man er nærmest ”dømt” for å få kreft), men disse utgjør en svært ubetydelig andel av alle krefttilfeller. Nylig har to av verdens viktigste organisasjoner innenfor kreft, The Word Cancer Fund og The American Institute for Cancer Research utgitt en fantastisk viktig rapport, som dessverre har fått for lite oppmerksomhet fra media. Rapporten heter ”Food, Nutrition, Physical Activity and the Prevention of Cancer”. Mer enn 100 anerkjente forskere fra 30 land gjennomgikk over 7000 forskningsstudier relatert til kosthold, mosjon og kreft. De så på hvilke faktorer som kan øke risiko for ulike krefttyper og hvilke kan forebygge. Rapporten er over 600 sider lang, men det er også laget en oppsummeringsrapport med en fantastisk viktig tabell som viser helt klart hvilke matvarer og livsstilsfaktorer er knyttet, positivt eller negativt, til ulike krefttyper. På basis av denne rapporten har forskerne kommet med syv folkehelseanbefalinger. Den første og viktigste anbefaling er å holde normal vekt. Ja hele 40 prosent av alle kreftformer kan forebygges gjennom normal kroppsvekt og regelmessig mosjon. Fra før av har WHO (Verdens Helseorganisasjon)slått fast at man kan redusere risiko for å utvikle hjertesykdom med hele 80 prosent gjennom et sunnere kosthold og mer fysisk aktivitet. Vi vet også at vi kan tilsvarende halvere risiko for diabetes type 2 og redusere betraktelig risikoen for utvikling av betennelsestilstander som leddgikt, astma osv. Hvorfor gjøres så ikke mer fra myndighetenes side for å gjøre dette mer kjent i befolkningen?  Hvorfor satses det så lite på forebygging og så mye på brannslukning etter at sykdom oppstår?

Mange studier har vist at det er en sterk sammenheng mellom insulinresistens og ulike kreftformer, særlig brystkreft hos kvinner, men også menn (menn får 100 ganger sjeldnere brystkreft enn kvinner, men det er fortsatt ganske mange menn det kan dreie seg om). For to år siden viste en kanadisk undersøkelse at kvinner med økt mavefett og insulinresistens hadde dårligere utfall etter behandling for brystkreft enn kvinner med normal vekt og uten insulinresistens.

Insulinresistens er en arvelig betinget, men miljøpåvirkelig tilstand. Mens genene tillater at du kan bli insulinresistent, er det miljøet og særlig feil kosthold, stress, røyking og for lite mosjon som avgjør om du faktisk blir insulinresistent. Insulin er et viktig hormon som bl.a. sørger for at blodsukker, fett, protein og kolesterol kan komme inn i kroppens celler og bli brukt videre som energi eller byggesten for kroppens egne stoffer eller nye celler. Man kan si at insulin holder flere nøkler som kan åpne ulike celledører slik at alle disse næringsstoffer kan komme inn. Fordi mennesket ikke er genetisk tilpasset til å kunne takle store mengder blodsukker fra raske og tette karbohydratkilder som sterkt bearbeidede kornvarer, store mengder sukker og andre stivelsesrike matvarer som poteter, kan det oppstå problemer med ”celledørenes låsmekanisme” som sørger for at blodsukker kan komme inn. Man kan si at akkurat ”sukkerdørene” ikke er skapt til å bli brukt for ofte. Når insulin ikke klarer å få blodsukkeret like effektivt inn i cellene oppstår insulinresistens. Til å begynne med prøver bukspyttkjertelen å lage mer insulin for å motvirke denne resistens (dvs. dårligere insulinvirkning). For mye insulin i blod har flere uheldige konsekvenser, hvorav overvekt og type 2 diabetes er de mest kjente, men ogsså økt risiko for brystkreft.

En undersøkelse fra Harvard Medical School i Boston fant at fastende C-peptid i blod kan være en nyttig markør for å vurdere fremtidig risiko for brystkreft. Denne prøven måler kroppen insulinproduksjon i faste og er en markør for insulinresistens. Alle leger kan rekvirere den og optimalt området er 240-720 pmol/l.
Studien analyserte resultatene fra den store ”Nurses’Health Study” hos amerikanske sykepleiere. Blodprøvene ble tatt i perioden 1989 til 1990 og sammenlignet 463 kvinner som fikk brystkreftdiagnose fram til 1994 og 763 kvinner uten kreftdiagnose. Kvinnene som hadde C- peptid i det øverste femtedel av gjennomsnittet hadde betydelig økt risiko for brystkreft. Dette var faktisk uavhengig av kroppsvekten, som jo som regel er relatert til høyere C-peptid. Selve C-peptid kan selvsagt ha en uavhengig rolle, men trolig er den økte insulinproduksjonen det representerer, som er problemet. Insulin virker nemlig som en vekstfaktor og kan føre til økt celledeling. Fra før av er det kjent at økt blodsukkerbelastning (gjennom økt inntak av raske karbohydrater som sukker og stivelse) øker den generelle risiko for kreft, fordi kreftceller utelukkende anvender glukose (blodsukker) for å leve og trives.

Prøv derfor å mosjonere ofte, stresse mindre, unngå røyking, raske karbohydrater og kunstig transfett og spis mye mer grønnsaker, nøtter, belgfrukter, frukt og magre proteinkilder, da får du lavere blodsukkerbelastning, insulin og dermed lavere kreftrisiko!

Hos oss ved Dr. Lindbergs Klinikk i Oslo fokuserer vi på å forebygge sykdom, eller oppdage den i tidlig stadium og gjøre noe med de faktiske årsakene. Ikke bare har vi hjulpet over 15.000 mennesker de siste 10 årene legge om livsstilen og oppnå en sunnere vekt og bedre helse, men vi har spesialisert oss innenfor avansert diagnostikk ved hjelp av blodprøver som undersøker om kroppen har tilstrekkelig med sporstoffer (vitaminer, mineraler, aminosyrer, fettsyrer, antioksidanter), eller om det foreligger økt belastning med tungmetaller og miljøgifter. Dette kan være svært viktig både ift å forebygge sykdom, ikke minst kreft, men også som en viktig tilleggsbehandling hvis man allerede er rammet. Vi har også mulighet å sende prøver til utlandet for å teste om man har økt genetisk disposisjon for ulike sykdommer, inkl. de vanligste kreftformer. Man tester kun gener, der man kjenner til konkrete tiltak som kan redusere risikoen i neste omgang. Ofte dreier det seg om konkrete ernæringsråd og behov for spesifikke kosttilskudd, målrettet mosjon og stressmestring.