Søvn er livsviktig og som alt annet er det viktig å få nok, men helst ikke for mye heller. Fra oldtiden har filosofer og vitenskapsmenn
undret seg over hvorfor vi tilbringer nesten en tredjedel av vårt liv i ubevisst tilstand, mens vi sover. Det er overraskende
at forskerne i det 21.århundre ikke har noe bedre svar enn for eksempel Aristoteles i antikkens Hellas.
En vitenskapelig artikkel publisert i Medical Hypotheses i 1996 fremmet en interessant påstand: Vi befinner oss egentlig i
søvntilværelse, kun avbrutt av perioder hvor vi er våkne og ikke omvendt. Hovedpoenget med søvn er at kroppen kan reparere
seg selv, men detaljene rundt dette er mindre kjent. Imidlertid vet vi at det skjer mye mer i kroppen mens vi sover enn at
vi bare «hviler». I motsetning til det mange tror, nemlig at søvn er en meget passiv og stille tilstand, viser det seg at
det skjer utrolig mye mens vi sover, ikke minst når det gjelder kroppens hormoner og nervesystem. Disse aktivitetene er kjempeviktig
for vårt immunsystem, emosjonell tilstand og kroppens generelle funksjoner.
Vårt liv følger en såkalt biorytme, dvs. det skjer en del forandringer i løpet av døgnet, men også i løpet av årstidene. Forsøksdyr
som holdes våkne for lange perioder, får store helseproblemer, blant annet forbundet med deres forbrenning, nervesystem og
utvikling av slitasjesykdommer, infeksjoner, men også diabetes, hjertesykdom og kreft.
Det er særlig viktig med nok nattlig søvn, det vil si mens det er mørkt. Nå kan dette være problematisk i Norge, hvor vi har
lange perioder med mørke eller lys, deler av året. Mennesket er trolig skapt for å trives nærmere ekvator. Flere studier på
dem som jobber nattevakter, viser betydelige hormonelle uregelmessigheter og større helseplager.
Dagens aktiviteter forstyrrer vår balanse og det er helt vesentlig med nattesøvn for å reparere skadene. At vi på toppen stresser
mye, spiser feil, og bruker kroppen for lite, gjør at det er enda større skader som trenger reparasjon.
Hormonet cortisol som produseres i våre binyrer er et av våre fremste stresshormoner. På helt naturlig måte skiller vi ut
mest cortisol ca. kl. 8.00 og minst i løpet av natten, det følger en naturlig biorrytme. Når cortisolet går ned øker bl.a.
veksthormonet, et meget viktig hormon for å ha normal cellevekst og reparasjon og for å opprettholde muskelmassen og redusere
fettet i kroppen. Blodsukkeret vårt er normalt meget stabilt i løpet av natten og insulinnivået er lavt. For lite eller dårlig
søvn har vist seg bl.a. å føre til dårligere insulinvirkning og dermed bidra til utvikling av insulinresistens, diabetes og
høyt blodtrykk, uheldige forandringer i stoffskiftehormoner (tyroksin), lavere veksthormon og lavere testosteron hos menn
med mer. Alle disse hormonforandringer kjennetegner faktisk også selve aldringsprosessen.
En studie publisert i det medisinske tidskrift Archives of Internal Medicine, viser at både for lite og for mye søvn øker
risikoen for hjertesykdom hos kvinner. Ikke færre enn 71.000 kvinner ble fulgt opp fra 1986 til 1996, så studieresultatene
er det all grunn til å ta meget alvorlig. Kvinner som sov 5 timer eller mindre per natt hadde 45 prosent større risiko for
å utvikle hjertesykdom enn de som sov 8 timer. Overraskende var imidlertid at også kvinner som sov 9 timer per natt hadde
38 prosent større risiko enn de som sov 8 timer. På forhånd hadde man utelukket andre mulige risikofaktorer, for eksempel
røyking, snorking, overvekt.
Den elektriske pæren tillater oss å holde oss våken mye lenger enn vi ville ha gjort uten kunstig lys. Den beste søvnkvalitet
får man ved å sove rundt 8 timer, helst mellom kl. 21.00 og 07.00 og ikke mellom kl. 1.00 og 10.00 eller i løpet av dagen.
Dette stemmer rett og slett bedre med vår biorytme og garanterer både bedre helse og et langt liv!
