At fett er farlig, er en stor misforståelse. I motsetning til hva mange tror, spiser vi totalt sett betraktelig mindre fett nå enn i begynnelsen av 1900-tallet. Både i Norge, Europa og USA er fettinntaket redusert som følge av økt oppmerksomhet på risikofaktorer som høyt kolesterol. Matvareindustrien har tilpasset seg og erstattet en del av fettet med industrielt fremstilte karbohydrater. Dette gjelder i meget stor grad i USA, hvor det rett og slett er utviklet en fettfobi. Det er tankevekkende at det nettopp er i perioden med en betydelig fettreduksjon i kosten, at man sterkest opplever en formidabel eksplosjon i overvekt og livsstilssykdommer.
Fett er vårt viktigste energilager, det mest energitette næringsstoff og en viktig kilde til de fettløselige vitaminene A, D, E og K. Fett inneholder mest energi pr. gram av alle andre makronæringsstoffer, nemlig ni kalorier pr. gram. I maten finnes fett i form av triglyserider, som er fettstoffer som består av glyserol og tre fettsyrer. Når man spiser fett, spaltes disse triglyseridene til sine bestanddeler, det vil si til glyserol og fettsyrer. Det finnes en mengde ulike fettsyrer i naturen. Ikke alle spiller en like stor rolle i vår ernæring. Man skiller mellom mettede og umettede fettsyrer. Det finnes så å si ingen naturlig fettkilde som er fri for mettet fett. Det er da ingen grunn til å unngå helt mettet fett, men heller ingen grunn til å overdrive. Mettet fett kan vi nemlig lage selv.
Umettet fett
Umettede fettsyrer kan være enumettet (når molelylet inneholder én umettet dobbeltbinding) og flerumettet (når molekylet inneholder to eller flere umettede dobbeltbindinger). Ser man på hvor man finner de ulike typer fettsyrer i naturen, kan man også snakke om dyrefett og plantefett. Som regel har plantefett en høy andel av umettede fettsyrer (både enumettet og flerumettet). Kilden til plantefett er planteoljer som olivenolje, maisolje, solsikkeolje, soyaolje, rapsolje, samt nøtter, oliven og avokado. Men kakao og kokos inneholder mye mettet fett, riktig nok av en gunstig type.
Dyrefett finner man blant annet i meieriprodukter som melk, smør og ost og i, kjøtt fisk, fjærfe og eggeplommer. Kroppen lager
også mettet fett av overflødig sukker og stivelse (for mye brød, pasta, ris, poteter osv.). Mettede fettsyrer brukes hovedsakelig
som energikilde og til fettlagring. Fisk er et unntak når det gjelder dyrefett, fet fisk inneholder relativt lite mettet fett
og er meget rik på flerumettede fettsyrer, faktisk av en sort som er spesielt helsefremmende: omega-3-fettsyrene EPA og DHA.
Laks, makrell, sardiner og sild er fete fiskeslag, mens andre typer fisk, som sei, torsk o.l., er ganske magre. Plantefett
har mest omega-6-fettsyrer. Noen matvarer fra planteverden, som for eksempel linfrø, er også rik på omega-3-fettsyrer.
Det finnes nesten ikke noe som er viktigere for vår helse enn riktig type fett
Det finnes noen fettsyrer som vi trenger for å kunne fungere normalt, men som menneskekroppen ikke kan produsere selv. De kalles essensielle fettsyrer og er flerumettet. Det dreier seg om fettsyrer som har utgangpunkt i alfalinolensyre, den essensielle omega-3-fettsyren og linolsyre, den essensielle omega-6-fettsyren. Den eneste måten vi kan få i oss disse livsviktige fettsyrene på, er gjennom kosten.
Hjernen og nervesystemet består hovedsakelig av slike essensielle fettsyrer. De deltar i immunforsvaret og demper blant annet
betennelsesreaksjoner. De er også helt avgjørende for riktig forbrenning, for du trenger essensielle fettsyrer for i det hele
tatt å kunne forbrenne fett. Overvektige personer har nesten alltid mangel på disse essensielle fettsyrene, eller riktig forhold
mellom disse, samt for mye lagret mettet fett. Sammen med antioksydanter (vitaminer og mineraler) har essensielle fettsyrer
en stor betydning for vårt forsvar mot kreft, og de er viktige for å forebygge og behandle sykdommer som diabetes og hjertesykdom.
