Kan du redusere din risiko for kreft?

Det positive og lite kjente er at kreft er SVÆRT SJELDENT ARVELIG. Det slår fast en viktig rapport fra World Cancer Fund og American Cancer Association som har sett på 7000 forskningsrapporter om sammenhengen mellom kosthold, fysisk aktivitet og kreft. At kreft kan sees ofte gå igjen i familier skyldes mer at familiemedlemmene har lignende livsstil enn at det er genetisk forutbestemt at man skal få kreft. Å ha gener som kan tillate at noe skjer, betyr ikke at det kommer til å skje. Det er det samme som å si at man eier en pistol. Man må selv trekke på avtrekkeren for å skyte…

Sykdom oppstår når miljøbelastningen blir større enn kroppens evne til å bære den. Det gjelder også kreft. Det er derfor enormt viktig å forebygge kreft og annen sykdom gjennom å redusere miljøbelastningen der det er mulig, samt å styrke kroppen, ikke minst gjennom målrettet kosthold, slik at motstanden blir bedre.

Kreft skyldes skader på genmaterialet, cellenes ”programvare”, med en følge at de ikke dør eller deler seg på normal måte. Slike skader kan bli utløst av faktorer som øker oksideringen, en kjemisk reaksjon hvor oksygen er involvert og som fører til dannelse av skadelige ”frie radikaler”. Årsaken til at kreftsykdommer oppstår er blant annet lavt inntak av antioksidanter, næringsstoffer som motvirker oksidering, og livsnødvendige næringsstoffer, høyt forbruk av sukker og andre høyglykemiske matvarer, høyt inntak av bearbeidede fettstoffer, miljø, miljøforurensning, stress og røyking. Også jernmangel og mangel på de livsviktige omega 3 fettsyrene kan disponere for kreft.

Man vet også at syndrom X (en hormonforstyrrelse som gir forhøyet insulinproduksjon og insulinresistens) øker risikoen for å bli rammet av flere former for kreft, deriblant brystkreft og tykktarmskreft og prostatakreft, fordi forhøyet insulin (enten pga mat som øker blodsukkeret eller pga insulinresistens) fremmer celledelingen i kroppen. 
I tillegg er det svært viktig å vite at noe som alle kreftceller har som fellestrekk, er at de kan KUN anvende blodsukker (glukose) som brensel. De har da mistet evnen til å anvende andre næringsstoffer som energikilde (for eksempel protein eller fett). Derfor er det svært viktig å spise på den måte som belaster blodsukkeret så lite som mulig og heller øker sitt inntak av sunt fett og protein, men også grønnsaker, urter, krydder, nøtter og frø.

Følger du mine kostanbefalinger for ”Kost i Balanse”, vil du få hele 4 ganger mindre blodsukkerbelastning  med samme antall kalorier enn om du følger de offisielle statlige ernæringsanbefalingene. Du kan lese mer om hvordan et slikt kosthold kan forebygge kreft, hjertesykdom, diabetes og betennelsestilstander i min bok ”Mat for bedre helse” og tilhørende DVD, men også i Fedons Metode. Rent konkret kan du også redusere din blodsukkerbelastning gjennom å anvende våre lavglykemiske matvarer.

  

Antioksidantenes betydning

Heldigvis finnes det mange stoffer i maten vi spiser som kan beskytte oss og vårt DNA materiale mot oksidasjon. Aminosyrer fra protein (fisk, skalldyr, fjærkre, kjøtt, nøtter, belgfrukter) og sporstoffer fra ulike plantematvarer, er byggsteiner for menneskekroppens eget antioksidantforsvar. Dette er også det viktigste. I tillegg inneholder frukt, bær, grønnsaker, nøtter og frø ferdige antioksidanter, vitaminer, mineraler og andre fytokjemikalier (stoffer som finnes i planter, fra gresk fyton, som betyr plante) som beskytter kroppen mot oksidativ skade fra frie radikaler. Frie radikaler er utstabile oksygenmolekyler som dannes når kroppen forbrenner maten sammen med oksygen. Frie radikaler er ikke ubetinget skadelige og kroppen er skapt til å håndtere en viss mengde av dem, men de skal ikke bli værende i kroppen for lenge. Antioksidanter beskytter kroppen mot oksidasjonsprosessen ved å fjerne frie radikaler før de rekker å oppholde seg for lenge i kroppen.

 

Hva er egentlig antioksidanter?

Forestill deg at livet vårt er en peis med en flamme som brenner så lenge vi lever. Vi forbrenner mat og luft (oksygen) akkurat som peiser forbrenner brensel og luft. I denne prosessen oppstår det tilfeldige gnister. Feil type ved eller for mye luft kan føre til flere gnister. Hvis ikke det finnes noe som kan fange opp gnistene, kan det oppstå brann. Derfor bruker vi et gitter foran peisen.
Peisen er som kroppen vår, flammen er som vår forbrenning, gnistene er som frie radikaler og gitteret er som antioksidanter. Frie radikaler er reaktive stoffer som dannes naturlig i kroppen og som kan skade celler og vev. Antioksidantene fanger opp overflødige frie radikaler slik at de kan uskadeliggjøres.
Antioksidantene fanger opp overflødige frie radikaler slik at de kan uskadeliggjøres.

 

Hvor finner vi antioksidantene?

Det er mye fokus på antioksidantinnholdet i mat. Men de viktigste antioksidantene danner menneskekroppen faktisk selv (såkalte endogene antioksidanter), forutsatt at man får nok av de nødvendige byggestene. Når du hører ordet ”antioksidanter” tenker du nok kanskje på bær eller frukt. Men du burde også tenke fisk, egg og kjøtt. Hvorfor? Fordi disse matvarene inneholder både aminosyrer, fettsyrer og vitaminer og mineraler, som kroppen anvender for å lage sin egen antioksidantbeskyttelse mot harskning. Mineraler som magnesium, selen, sink, mangan og kobber samt aminosyrene (proteinbestanddeler), metionin, L-cystein og taurin spiller altså en stor rolle i kroppens eget antioksidantsystem.

Noen eksempler på antioksidanter som man får direkte fra maten er vitamin C, vitamin E, betakaroten (provitamin A) og bioflavonoider.
Mest antioksidanter finner vi i nøtter, bær, fargerike grønnsaker og frukt, urter, krydder, havrekli. Valnøtter, blåbær, tyttebær, oregano er eksempler på "antioksidantbomber". Men også kaffe, te og kakao/sjokolade er svært rik på antioksidanter. Generelt inneholder matvarer med sterke farger ofte antioksidanter. Det som gir farge til paprika, gulrøtter, kakao, med mer er nettopp antioksidanter. Derfor er det viktig og sunt å spise fargerikt! Antioksidanter i matvarer finnes der egentlig for å beskytte disse mot harskning, men når vi spiser, får vi tilsvarende beskyttelse.

Over hele verden forskes det nå mye på effekten av antioksidanter. Og det er det gode grunner til: Oksidasjon (harskning i kroppen) er en av hovedårsakene til for tidlig aldring og flere kroniske sykdommer.
Ernæringsinstituttet ved Universitetet i Oslo har gitt et vesentlig bidrag ved å kartlegge antioksidantinnholdet i forskjellige matvarer. Forskere ved instituttet har publisert innholdet i frukt, bær, grønnsaker, urter, krydder og nøtter. I USA har man også publisert en betydelig liste med matvarenes antioksidantinnhold.

Jo mer man spiser av mat som er rik på antioksidanter, desto bedre. Under påvirkning av oksygen angripes våre celler av frie radikaler hvis ikke kroppen tilføres nok antioksidanter, og kroppen harskner fortere. Det betyr for tidlig aldring og disponerer for de fleste kroniske sykdommene. Det som kan framskynde harskningsprosessen er såkalte prooksidanter. Eksempler på disse er stress, røyking, for mye alkohol, for lite søvn, miljøgifter, oljer, og fett utsatt for høy varme.

Gjennom et balansert og naturlig kosthold rikt på frukt, grønnsaker, belgfrukter, hele gryn og nøtter - samt protein av høy kvalitet som fisk, kylling, vilt og kjøtt kan du beskytte din helse og motvirke for tidlig aldring og sykdom, samtidig som du beholder eller oppnår normal og stabil vekt . Det er balansen mellom frie radikaler og antioksidanter som er avgjørende for helsen. For mye antioksidanter – spesielt høye konsentrasjoner av én  eller to typer – kan forstyrre balansen. Det er nok en grunn til å spise et stort utvalg av frukt og grønt.

  

Har du nok antioksidanter og andre viktige næringsstoffer?

Hvordan du kan vite om du har nok antioksidanter? Vel, dersom du stresser lite, ikke røyker, drikker lite alkohol, spiser variert og mye levende mat som grønnsaker, frukt, nøtter, urter osv. og lite sukker og raffinert stivelse, da gjør du mye riktig for å ha nok antioksidanter. Men du både kan og bør også få målt nivået av dine antioksidanter i blodprøver.

Ved vår klinikk i Oslo har vi mulighet å måle både ulike antioksidanter ( det er forskjellige som angriper DNA, fettstoffer, proteiner osv), samt måle i detaljer om du har nok av ulike vitaminer, mineraler, essensielle fettsyrer (omega 3, 6, 9, mettede fettsyrer, transfett), om du har for mye tungmetaller med mer. Noen av disse prøvene må imidlertid analyseres i utlandet og dekkes ikke av folketrygden.

Gjennom en enkel blodprøve kan du altså få vite om du har nok antioksidanter og andre viktige sporstoffer, eller om du trenger å øke ditt inntak, være seg gjennom kostholdet eller i form av bredspektrede antioksidanttilskudd. Våre dyktige leger, ernæringsfysiologer og andre terapeuter kan veilede deg, både hvis målet er å forebygge eller behandle allerede oppstått sykdom.

Du har også mulighet å stille spørsmål til våre fagpersoner via Lommelegen.

Du kan lese mer om vårt behandlingstilbud og våre behandlingsprogram eller få mer informasjon ved å ringe oss på klinikken på tlf. 22926000.