Lettprodukter: til glede eller til besvær?

Er det bra å bruke lettprodukter? Det finnes faktisk ikke et svar som kan dekke alt.

Et produkt kan kalles «lett» når det inneholder 30 prosent mindre kalorier, eller enda mindre, enn originalproduktet det sammenlignes med. Det stilles ikke noe krav til måten man oppnår denne reduksjonen. Eksempelvis kan man bare «fortynne» produktet ved å tilsette mer vann. Hva du spiser spiller en meget stor rolle, oftest mer enn hvor mye du spiser. De fleste lettprodukter er basert på kaloritenkning. Den enkleste måte for industrien å produsere lettprodukter har vært å redusere fettprosenten, fett har tross alt mer kalorier per gram enn de andre næringsstoffer. Men som du sikkert fort kan regne ut, noe må erstatte fettet.


I tillegg til en del vann, sikkert en billig råvare for matvareindustrien, har fett blitt erstattet med mer karbohydrater eksempelvis diverse utgaver av modifisert stivelse. Det gjelder mange salatdressinger, lettmajones, lettkremost, lettmargariner mm.


Du har trolig bedre av å spise mindre mengder av originalvariantene, som ofte smaker bedre i tillegg.


Det er viktig å lese matvareetikettene og sammenligne. Husk at du ikke har godt av det mettede fettet i smør, margariner eller oster i utgangspunktet. Andre lettprodukter som lettmelk og skummetmelk er klart sunnere enn originalvarianten, nemlig helmelk.


Et råd når det gjelder melk, rømme, yoghurt og fløte er derfor: bruk like store mengder av lettvariantene som du ville ha gjort av originalvarene (det vil si lite).


Bortsett fra skummet melk, skummet syrnet melk, fettredusert yoghurt evt. søtet med fruktose og cottage cheese, bør du være forsiktig med for mye meieriprodukter. Fettkvaliteten er ikke menneskevennlig. Så kommer vi til lettprodukter hvor man har redusert eller erstattet helt sukkeret. Det beste eksemplet er lettbrus. Sukker er erstattet med kunstig søtstoff som en blanding av aspartam og acesulfam K. Et råd her er at den beste, og billigste, drikken er vann. Når det er sagt, er det bedre å drikke lettbrus framfor de sukkerholdige varianter, som står for en meget stor del av vårt sukkerforbruk (og som er langt mer vanedannende enn lettvariantene).


Andre matvarer som er sukkerfrie er f.eks. noen varianter av lettsyltetøy og lettyoghurt, som er søtet med fruktsukker (fruktose) eller kunstig søtstoff (for eksempel Yoplait 0,1 prosent). Fruktose gir som regel et bedre smaksresultat. Produkter som erstatter sukker ved å bruke fruktose, sukkeralkoholer som for eksempel maltitol, laktitol eller kunstige søtstoffer er generelt til å foretrekke. Når det gjelder fettreduserte produkter, er det bra når mettet fett er fjernet uten erstatninger (eksempelvis lett- og skummetmelk) men ikke når gunstig (umettet) fett er erstattet med karbohydrater (eksempelvis lettmajones). Generelt vil hyppig bruk av søte matvarer føre til at man venner seg til den søte smak og det kan føre til søt og sukkerhunger. Derfor bør man unngå daglig inntak av søte matvarer uansett hvordan de er søtet.

 

Dr FedonLes merDr Fedon

Vi har lansert en rekke web-filmer i serien "Kost i balanse." Filmene skal gjøre det lettere for deg å velge sunne råvarer og sette disse sammen til balanserte måltider. Vel bekomme!

Se filmene her!Dr Fedon

Fedon er varemerket for en serie matvarer utviklet spesielt med tanke på blodsukkerbalansen og er basert på Fedon Lindbergs kostholds- og livsstilskonsept "Kost i balanse."

Les merDr Fedon

Eurodiet er en metode for vektreduksjon med medisinsk oppfølging for personer med helseskadelig overvekt.

Les mer
Dr Fedon

Et fagteam fra Dr. Fedon Lindbergs Klinikk er tilgjengelig på lommelegen.no for å svare på spørsmål relatert til kosthold og helse.

Les merDr Fedon

Visste du at kanel bidrar til å stabilisere blodsukkeret, senke kolesterolnivået og er en kraftig antioksidant? Med kaneltilskudd i kapselform er du sikret et riktig inntak. Kjøper du 2 bokser kanelkapsler i vår nettbutikk nå, får du med en gratis på kjøpet.

Les mer
Idium Portalserver 3.0idium webpublisering