At mat kan påvirke humøret vårt er nok etter hvert allment akseptert. Selv om du kanskje tror at du velger mat ut i fra smak
eller andre bevisste kriterier, er det mye som tyder på at du ofte ubevisst velger matvarer som kan påvirke humøret ditt,
rett og slett fordi mat påvirker hjernens kjemi.
Det finnes faktisk «antidepressiv» mat, mens andre matvarer kan over lang tid føre til kjemiske endringer i hjernen som fører
til depresjon. For å forstå dette må du forstå hvordan hjernecellene kommuniserer med hverandre. Alt foregår kjemisk og baserer
seg på en rekke signalstoffer som produseres og skilles ut av hjernecellene. Slike stoffer heter også nevrotransmittorer og
eksempler er serotonin, dopamin, noradrenalin mm.
Serotoninnivået i hjernen er avgjørende for både humøret, men også blant annet for aggressivitet og konsentrasjon. Deprimerte
personer har lavt nivå av serotonin i hjernen. Dette kan også være tilfelle for kriminelle og voldelige personer. En rekke
nye medisiner, såkalte SSRI (serotonin reopptakshemmere) mer kjent som «lykkepiller», øker nettopp serotoninnivået i hjernen.
Det ser ut til at lys øker serotoninnivået, mens lysmangel fører til lavere serotonin, noe som forklarer hvorfor mange opplever
vinterdepresjon eller rett og slett dårligere humør i mørketiden. Mange opplever at kaffein og sukker hjelper mot lett depresjon
og dette skyldes at disse stoffene øker serotoninnivået. Personer som er arvelig disponert for vinterdepresjon, opplever betydelig
sug for sukker- eller stivelsesholdige matvarer når mørketiden kommer. Disse menneskene får bedre humør og blir mer våkne
etter inntak av slik mat, i motsetning til det som skjer normalt, dvs. at man blir søvnig og lav på energi etter å ha spist
mye sukker etter stivelse. For dem med vinterdepresjon virker sukker og stivelse rett og slett antidepressivt.
Det kan dermed være lurt for dem som lider av vinterdepresjon å unngå for lavt karbohydratinntak på vinterstid. Selv om sukker og stivelse gir raskt resultat, er det mer fornuftig å velge langsomme karbohydrater som meget grovt brød, linser, bønner og hele gryn. Da varer effekten lenger og man unngår andre negative effekter av raske karbohydrater, samt nytt depresjonsanfall når sukkereffekten avtar.
Det er viktig å merke seg følgende: Mens karbohydrater ser ut til å øke utskillelsen av serotonin i hjernen, øker de ikke
selve serotoninprodukjonen. Serototin er et stoff som dannes av et annet stoff som heter 5-hydroksytryptofan (5-HTP), som
igjen har som byggesten stoffet tryptofan. Sistnevnte er en aminosyre, dvs. en bestanddel av protein. Kronisk underforbruk
av proteinrike matvarer som fisk, kjøtt, egg, kylling mm fører til lavere inntak av tryptofan og dermed serotoninproduksjon.
Det er dermed viktig å øke inntaket noe av proteinrik mat i vintertiden, spesielt fet fisk, fordi omega 3 fettsyrer er også
svært viktig for å forebygge og behandle depresjon.
