Da nøkkelhullsmerkingen ble innført (den er for øvrig frivillig for produsentene) reagerte jeg både på selve ordningen, men innså faren for at den skulle bare bli brukt av produsentene som alibi for å øke prisen, selv der det ikke er gode grunner til det. Det har nå skjedd og det er ikke myndighetene, men pressen som avslører forholdet. Vi ser igjen en svikt fra myndighetenes side til å følge opp. For hva nytter å merke noe som sunnere, hvis det blir nærmest automatisk dyrere og dermed et mindre aktuelt alternativ for dem med dårligst økonomi? Dersom man hadde erstattet sukker og stivelse med protein og fett av høyere kvalitet, ville jeg kunne forstå en prisøkning, men maksimalt 30-40%. Å anvende fullkornsmel framfor hvitt mel rettferdiggjør ikke så store prisavvik. Mesteparten av kli går jo til dyrefôr rett som det er… Prisforskjellene som avdekkes av VG er etter min mening skandaløse.
Pris på sunnere matvarer er et viktig tema. Energitette og næringsfattige matvarer basert på sukker, mel og billige planteoljer og margariner er forholdsmessig langt billigere enn energifattige, men næringstette matvarer som fisk, frukt og grønnsaker. Kiwi dagligvarekjeden har hatt over tid stor reklamekampanje om kutt av MVA på frukt og grønt. Resultatet av deres kampanje har vært en betydelig økning i salg, en bekreftelse på at lavere pris nytter. I samme reklamekampanje utfordret Kiwi landets politikere å gjøre noe med MVA på frukt og grønt. Da Kiwi startet sin kampanje så vi helseministeren dilte etter og berømme tiltaket. Ja, det er et kjempegodt tiltak, men det er flaut når en lavpriskjede går foran Helseministeren i folkehelsearbeidet! Helseministeren burde gå i spissen for å kutte MVA på frukt og grønt for alle dagligvarebutikker!
Myndighetenes tiltak blir alt for puslete. Det siste eksemplet er nøkkelhullsmerkeordningen for mat som er frivillig! En frivillig ordning blir bare et ekstra markedsføringselement for produsentene, ikke et skikkelig folkehelsetiltak som kan hjelpe oss til å takle de enorme utfordringene vi står overfor. Merkeordningen får samme effekt som alle produktene med "fiber", ”grov”-brød osv. som mange produsenter bruker uten at produktene nødvendigvis er så sunne. Ordningen kan slå så uheldig ut at en Grandiosa får ”sunt”-merke der en ferdigrett av laks kanskje ikke kan få det! Alle forstår at en slik ordning ikke vil hjelpe forbrukerne med å gjøre de sunne valgene enklere!
Jeg har sett på ulike ordninger som anvendes i bl.a. England og andre europeiske land, for eksempel GDA http://gda.ciaa.eu/asp2/guideline-daily-amounts.asp . Jeg har selv større sans for denne ordningen framfor Nøkkelhull, fordi den ikke bestemmer om noe er sunt/usunt, men heller opplyser om innholdet. Fortsatt er kriteriene snevre og baserer seg på vilkårlige grenser. Jeg har størst sans for en ny amerikansk ordning, den såkalte Nuval som gir poeng fra 1-100, 100 er best. http://www.nuval.com/ . Ordningen er utviklet ved University og Yale med svært anerkjente ernæringseksperter bak http://www.nuval.com/pages/AdvisoryBoard.aspx .
Ordningen tar hensyn til 30 ulike ernæringsmessige faktorer, ikke bare 4 som nøkkelhull. Jeg liker også at det ikke gir en sunn/usunn merking som nøkkelhull gjør, men en gradering fra 1-100.
Jeg mener at vi trenger en bedre og mer opplærende og oppdragende matmerking, med langt bredere ernæringsmessige kriterier og langt bedre dokumentasjon enn nøkkelhull, for eksempel den nye amerikanske Nuval. Forutsatt at dette er på plass, bør en slik ordning for øvrig bli påbudt, ikke frivillig. Videre må myndighetene (og dagligvarekjedene) kreve dokumentasjon på prisforskjellene som oppstår når matvarer blir merket som sunne. Kanskje burde et kriterium for sunnhetsmerking være at det ikke skal være prisforskjell på mer enn 30%-40%. Blir det mye dyrere forsvinner noe av meningen, for da blir det bare de med best økonomi og utdannelse som velger de sunnere alternativene. Samtidig må MVA på sunne matvarer (grønnsaker, frukt og fisk) bli lavere og avgift på sukker bli høyere.
Videre er det mye snakk om å ikke ha reklame på usunn mat på TV rettet mot barn. Dette er bra, men hvorfor ikke også fremme markedsføring av sunn mat (frukt og grønt, fisk) rettet mot barn, når vi vet at det virker?
Tobakk- og alkoholforebygging som forbilder for virkemiddelbruk
Vi trenger å gjøre det samme som er gjort med tanke på alkohol og tobakk, men med ”omvendt fortegn”. Dvs. sunne produkter må gjøres vesentlig rimeligere og lett tilgjengelig, og dette er myndighetenes, men også produsentenes og dagligvarekjedenes ansvar. Den eneste måten vi kan komme oss ut av helsekrisen på er å satse offensivt og kraftig på forebygging. Det må legges opp til at folk alltid skal ha et reelt valg til å velge de sunne produktene uten å betale blodpris for det. Det bør gjøres enklere å ta de sunne valgene enn de usunne. Her kreves det stor politisk vilje og handlingsevne og en helt annen ressursbruk.
