Middelhavskost forebygger Alzheimer
En studie som ble publisert 18. april 2006 kan tyde på et middelhavskosthold, rikt på frukt, grønnsaker, fisk, belgfrukter, kornprodukter og olivenolje, reduserer risikoen for Alzheimers sykdom.
Funnene kommer fra en studie gjort på 2,258 eldre voksne bosatt i New York. Alle deltagere var ved studiets oppstart i midten
av 70 årene som et gjennomsnitt. Ingen hadde demens. Alzheimers er den mest vanlige formen for demens hos eldre mennesker.
Deltagerne i gruppen svarte på et spørreskjema med 61 spørsmål om hvilke matvarer som inngikk i deres daglige diett. Basert
på denne undersøkelsen ga man hver enkelt deltager en ”score” for hvor mye deres daglige kosthold hadde samsvar med et typisk
middalehavskosthold. Ratingen gikk fra 0 – 9, hvor høyere score viste et høyere samsvar.
Det ble også tatt en rekke tester hver 18. måned for å finne spor av Alzheimers sykdom. Den siste testen omfattet test av
mentale ferdigheter inkludert hukommelse, språk og resonering.
Gruppens deltagere ble ikke bedt om å endre sitt kosthold eller kostvaner. Basert på denne undersøkelsen ga man hver enkelt
deltager en ”score” for hvor mye deres daglige kosthold hadde til felles med det typiske middalehavskostholdet.
Gjennom studien fant man 262 nye tilfeller av Alzheimers sykdom med betydelig færre tilfeller i gruppen som hadde et middelhavsrettet
kosthold.
Færre forekomster av Alzheimers sykdom
Hovedfunnet i studien er at et kosthold med større tilnærming til middelhavskosthold kan forbindes med nedsatt risiko for
utvikling av Alzheimers sykdom. Dette sier lege Nicolas Scarmeas til WebMD. Scarmeas som arbeidet med studien, er til daglig
professor i nevrologi ved New York’s Columbia University Medical Center.
Sammenlignet med den gruppen som hadde lavest score , hadde de med middels score 15 % sannsynlighet for å ha tegn på Alzheimer.
Gruppen som hadde høyest score i spørreundersøkelsen hadde til sammenlikning 40 % lavere sannsynlighet for tegn på Alzheimer.
Hva inngår i et tradisjonelt middelhavskosthold?
Et middelhavskosthold inkluderer et høyt inntak av følgende matvarer:
Frukt inkludert epler, appelsiner, appelsin- og grapefruktjuice, fersken, aprikoser og plommer.
Grønnsaker inkludert tomater, brokkoli, blomkål, rosenkål, gulrøtter, spinat, grønne bønner og squash.
Belgfrukter inkludert linser, kikerter og alle typer bønner
Grove Kornprodukter
Enumettet fett slik som finnes i olivenolje og rapsolje
Et middelhavskosthold inkluderer også moderat inntak av alle typer fisk, lavt inntak av rødt og hvit kjøtt, lavt til moderat inntak av meieriprodukter og sukker, og et moderat inntak av alkohol (vanligvis vin drukket i forbindelse med mat).
Sett i det store bilde
Mange tidligere studier har tatt for seg enkeltstående matvarers påvirkning på helsen. Denne studien har forsøkt å se mer
på kostvaner. Dette fordi vi som mennesker ikke spiser enkeltstående råvarer, men sammensatte måltider. Scarmeas mener derfor
at det er viktig å se på kombinasjonen, fremfor enkeltstående råvarer. Det er dette som ser ut til å gi den ønskede effekten.
I dette studiet fremheves det at de som scoret høyt i spørreundersøkelsen hadde hatt dette kostholdet mer eller mindre i hele
sitt liv.
Middelhavskostholdet var altså ingen kortvarig diett med en begynnelse og en slutt. Man kan derfor anta at denne typen kosthold gir de beste helsemessige resultatene ved en varig omlegging av diett.
Middelhavskost er bedre enn fettreduserte dietter.
Et kosthold rikt på olivenolje og nøtter ga bedre resultater enn fettredusert kost i en 3 måneders studie på en høyrisiko
gruppe med voksne.
5. juli nå i år (2006) ble det publisert en studie som hadde undersøkt om et kosthold rikt på olivenolje og nøtter hadde effekt
på hjertet til personer med høy risiko for hjertesykdom.
Studien har blitt utført av lege Ramon Estruch og hans kollegaer ved University of Barcelona Hospital Clinic.
Studien ble gjort på en gruppe bestående av 772 personer. Deltagerne måtte minst ha en av to risikokriterier for hjertesykdom.
Type 2 diabetes
3 eller flere andre risikofaktorer:
Røyking, høyt blodtrykk, høy verdi av LDL kolesterol, lav verdi av HDL kolesterol, hjertesykdom i familien eller overvekt.
Deltageren var alle mellom 55 og 80 år (gjennomsnittsalder var 68) og 90 % av deltagerne var overvektige eller hadde fedme (BMI over 30). Ingen av deltagerne hadde definerte hjertesykdommer, alvorlige kroniske lidelser eller rusavhengighet.
Inndeling:
Gruppen av deltagere ble tilfeldig delt i tre grupper. Studien varte i tre måneder.
De tre gruppene skulle følge følgende kostholdsråd:
Gruppe 1: Fettredusert kost, hvor inntaket av alle typer fett ble begrenset
Gruppe 2: Middelhavskost med fri tilgang på valnøtter, mandler og hasselnøtter
Gruppe 3: Middelhavskost med fri tilgang av ekstra virgin olivenolje
Alle gruppene startet å spise mye grønnsaker, belgfrukter, frukt og fisk. De reduserte også på inntaket av rødt kjøtt, søtsaker
og meieriprodukter.
Alle grupper reduserte inntaket av mettet fett (som ofte har sammenheng med rødt kjøtt og noen søtsaker)De to middelhavsgruppene
reduserte inntaket av kolesterolholdige råvarer.
Gruppen som spiste nøtter fikk i seg mer fiber og reduserte inntaket av karbohydrater.
Vekten holdt seg uforandret for alle deltagere.
Resultat etter tre måneder:
Sammenlignet med gruppe 1 (fettredusert kost) hadde de to andre gruppene (middelhavskost) store forbedringer på følgende områder:
Reduksjon av blodtrykk
Bedre insulinvirkning, eller sagt på en annen måte, forbedring av verdiene i forhold til insulinresistens.
Færre markører for betennelsessykdommer.
Reduksjon av LDL kolesterol verdier
Reduksjon av verdier for triglyserider (blodfettstoffer)
