Smør gir lavere fettinnhold i blodet enn olivenolje?

Den viktigste forklaringen er at ca. 20 % av fettet i smør består av korte og mellomlange fettsyrer. Disse brukes direkte som energi og påvirker derfor ikke fettinnholdet i blodet i særlig grad. Disse fettsyrene gis forøvrig til pasienter som har vanskelig for å ta opp næring eller de som har fått fjernet galleblæren – de er med andre ord gode fettsyrer.

En ytterligere forklaring kan være at tarmcellene foretrekker å lagre smørsyre (en kortkjedet fettsyre) fremfor langkjedede fettsyrer fra planteoljer. Smør gir likevel en liten økning av frie fettsyrer i blodet, noe som kan være en belastning for kroppen. At forskjellen er større for menn enn for kvinner kan skyldes bl.a. hormonforskjeller, størrelsen på fettlagrene og forskjeller i stoffskifte mellom menn og kvinner, noe som allerede er kjent. Det er dessuten vanskeligere å teste på kvinner ettersom de må testes på samme tid av menstruasjonssyklusen hver måned for å få pålitelige resultater.

Resultatene nyanserer bildet av ulike typer matfett. Olivenoljen har blitt studert veldig mye, og fordelene ved den er sikre og blir ofte fremhevet. Det at smør øker kolesterolet på lang sikt er velkjent, mens de kortsiktige virkningene ikke er like godt undersøkt. Selvsagt er olivenolje bra, men resultatene viser at ulike typer matfett kan ha ulike fordeler. Faktisk viser stadig flere nye studier at melkefett/smør faktisk heller reduserer ens risiko for hjertesykdom, til tross for at de kan øke kolesterolet. Alle typer fett har høyt energiinnhold, og dersom man får i seg mer enn man forbrenner, fører dette til vektøkning og økt risiko for sykdom på lang sikt. Særlig problematisk er et høyt fettinntak i kombinasjon med et høyt inntak av karbohydrat. Reduserer man karbohydrat i kosten, kan man spise vesentlig mer fett uten å gå opp i vekt.

Slik foregikk testen: 19 kvinner og 28 menn deltok i studien. Hver person spiste tre testmåltider som inneholdt raps-linfrøolje, smør eller olivenolje. Dagen før testdagen måtte de faste etter kl. 21:00. Påfølgende morgen ble det tatt en fastende blodprøve hvor helsestatus og samtlige fettyper i blodet ble kontrollert. Testmåltidet besto av testfettet blandet i mannagrynsgrøt, lettmelk, bjørnebærsyltetøy og en skive brød med skinke. Måltidet inneholdt 35 g testfett og ca. 810 Kcal. Blodprøver ble deretter tatt 1, 3, 5 og 7 timer etter måltidet, hvor samtlige fettstoffer i blodet ble analysert. Forsøkspersonene fastet i løpet av dagen.

Forskerne planlegger å studere hvordan kvinner reagerer på de ulike fettypene, og om de ulike fettypene gir forskjellig metningsfølelse. Dessuten skal man undersøke om hormonstatus, trening, midjemål og hvordan hverdagskostholdet påvirker hvordan kroppen tar opp fett etter måltidene.