Vet myndighetene best hva et sunt kosthold er?

Professor Kaare Norum oppfordrer i Aftenposten 9. ds. politikerne til å ”synliggjøre ernæringens betydning for folkehelsen og gjenopprette et sterkt, synlig og faglig uavhengig ernæringsråd”. Generelle råd om at myndighetene bør fremme ”et riktig kosthold i Norge” og ”virkelig satse forebyggende helse med en helhjertet satsing på bedre kosthold og mer fysisk aktivitet i befolkningen”, kan mange slutte seg til.

Som hovedansvarlig for utdanning av ernæringsfysiologer og som leder av Statens ernæringsråd 1973-99 roser han den politikken han kjempet for og som førte til at ”sunne matvarer ble billigere enn usunne”, ”grovbrød billigere enn loff, mager melk billigere enn helmelk” og at prisen ble redusert på ”frukt og grønnsaker”.

Det mest grunnleggende spørsmålet av alle innen ernæringsforskningen, ”hva er mennesket skapt for å spise?” er aldri blitt offentlig diskutert verken av Norum eller hans forgjenger, dr.med. Ragnar Nicholaisen, ernæringsprofessor ved Universitetet i Oslo i 27 år (1945-72) – et år mer enn Norum. Vår ledende offentlige ernæringsekspert i nesten hele etterkrigstiden kunne i det minste i Darwin-året 2009 ha skjenket dette viktige spørsmålet en tanke, men det er enda ikke for sent!

Vi forbauses over Norums påstand om at det var myndighetenes tiltak (les: hans anbefalinger) som førte til at ”kostholdet endret seg i riktig retning,” med konsekvens at bl.a. ”hjerte- og karsykdommene avtok”. Dette er en forenklet framstilling av årsakene til at langt færre i dag dør av hjerteinfarkt enn for 30 år siden. Antallet hjertedødsfall økte sterkt inntil 1970-80, hvoretter det har vært jevn nedgang for menn og kvinner slik at det i dag dør 75 % færre enn da dødeligheten var på topp.

På et forskningsseminar på Rikshospitalet 2. mars diskuterte hjertespesialister fem mulige årsaker til denne reduksjonen i hjertedød: Bruken av medikamenter som statiner og acetylsalisylsyre, endringer i befolkningens fettinntak, mindre røyking, utfasingen av transfettsyrer i margarin og innføringen av livreddende behandling ved akutte infarkter.

- Ifølge seniorrådgiver Solhaug Sakshaug (Folkehelsa) ble statiner mot kolesterol introdusert i 1989, lenge etter at nedgangen i hjertedødelighet startet. Statiner er følgelig ikke årsak til nedgangen.

- Norums kollega dr.med. Jan I. Pedersen mente at økt inntak av fet fisk og redusert inntak av syntetiske transfettsyrer, samt mindre fett i kosten generelt har bidratt. Han tror fortsatt at mettet fett er farlig, selv om nyere forskning viser at melkefett beskytter mot hjerteinfarkt og hans egen forskning bl.a. har vist at kokosfett (mest mettet fett) reduserer Lp(a), en viktig markør for økt risiko for hjertesykdom.

- Forsker Karl Erik Lund fra Statens institutt for rusmiddelforskning viste til en sterk samvariasjon mellom røykeatferd og infarkthyppighet. Dødeligheten er sterkt redusert bl.a. fordi langt færre røyker i dag enn for 20-30 år siden, og stadig flere slutter.

- Dr.med. Kolbjørn Forfang viste at margariner i 1946-70 i stor grad fortrengte bruken av meierismør, noe som førte til sterk økning i inntaket av syntetiske transfettsyrer. Forskning fra 1970-tallet satte transfettsyrer i sammenheng med kreft og hjerte- og karsykdom. Først på 1990-tallet anbefalte nordiske eksperter redusert inntak. Delvis herdet fiskeolje ble fjernet fra margarin i 1995, og siden 1998 inneholder norske margariner så små mengder at de bidrar lite til hjertedød.

- Farmakolog Bjørn Bendz viste at selv om dødeligheten av hjerteinfarkt har sunket, gjelder dette ikke for forekomsten av hjertesykdom. Langt færre dør i dag av sykdommen pga. bedre behandling. I 1950 døde nesten alle av første infarkt, men på 1960-tallet ble det tatt i bruk livreddende hjertedefibrillatorer og på 1970-tallet intensivbehandling som reddet enda flere liv. Utover 1980-tallet kom enzymer og andre medisiner som løser opp blodpropper i hjertet og forebygger nytt infarkt, på 1990-tallet begynte utblokking av kransarterier, mens 2000-tallet ga bedre logistikk og utstyr. Dagens infarktpasienter kan forvente ambulanse eller helikopter innen 15 minutter nesten uansett hvor de bor i Norge, og ca. 95 % overlever et første infarkt.

Forfang nevnte også at inntaket av vitamin D og en redusert forekomst av tannkjøttsykdom kan ha spilt inn. Vi vil nevne at luftforurensningene i norske byer er drastisk redusert de siste tiårene, noe internasjonal litteratur anerkjenner som en viktig årsak til mindre hjertesykdom. Det har også vært en sterk økning i bruk av kosttilskudd, bl.a. av omega-3-fettsyrer, vitamin C, magnesium, selen og koenzym Q10. Forskning og kliniske erfaringer viser at kosttilskudd kan redde liv, noe dessverre norske ernæringsforskere er lite opptatt av.

Norum beklager ”at en rekke mer eller mindre selvlærte «eksperter» (innen ernæring) dukket opp” og at de ga ulike svar på samme problem”. Ønsker han seg tilbake til de tider da han og hans kolleger hadde meningsmonopol og kunne utestenge andre oppfatninger fra offentlige debatt? I dag finnes det mange medisinsk kompetente med klinisk erfaring og doktorgrader innen naturvitenskaplige fag og som ikke deler Norums oppfatninger av hva ”riktig ernæring” er.

Det finnes ikke ett sunt kosthold for alle, og individualisering er viktig i en befolkning med stor variasjon genetisk og i livsstil. Ernæringsgenetikk er et spennende, nytt felt hvor det er påvist nye sammenhengen mellom ulike næringsstoffer, matvarer og gener. Ny viten om genetisk variasjon og hvordan næringsstoffer regulerer våre gener, understreker at mat som er bra for en, kan være skadelig for en annen.

Hvis ”dissidenter” skal holdes utenfor ernæringspolitikken, er det trolig bedre å nedlegge statlige råd og utvalg på området. Et alternativ er å invitere til dialog. Kanskje Norum, som selv har kjempet for å holde andre meninger ute, kunne ta initiativ til en mer inkluderende helsepolitikk i framtiden?

Dag Viljen Poleszynski
Dr.philos., fagredaktør Mat&helse

Fedon Alexander Lindberg
Lege, spes. indremedisin