Spørsmål og svar om barn og kosthold

• Undervektig
• Kosttilskudd til barn
• Hva skal vi ha i matpakka?
• Kan barn ha insulinresistens?
• Kan overvektige barn benytte Eurodiet?
• Passer dette kostholdet for barn?
• Alternativer til babygrøt/Alvorlig nattsvette hos barn

Undervektig

Min datter på 11 år er undervektig. Hun er 145 cm. høy og ca 35 kg. Hun spiser sunn og god mat med fersk frukt eller grønnsaker hver dag. Brus og godterier er det som regel bare i helgene. Men hun spiser så lite. En skive til frokost, kanskje to til kvelds. Men middagen er det så som så med. Det er bare når vi har fisk at hun spiser bra. Hun er veldig kresen når det gjelder å prøve noe nytt. Ellers er hun veldig blid og fornøyd, og er i masse aktivitet. Bekymringen jeg har er at både mor og far var noen tynne spikrer i barne og ungdomsalder, og følte oss ukomfortable med det, og vil ikke at jenta vår skal føle det samme.
Mitt spørsmål er: Skal vi prøve å få henne til å spise mer feit mat eller la henne være som hun er? Klær er også et problem, det er vanskelig å finne bukser som passer. Der fokuseres veldig mye på overvekt hos barn, men sjelden om undervekt. PS: Helsesøster på skolen har sagt at hun er undervektig.

Svar:
I den grad datteren deres faktisk spiser allsidig og variert og at hun ser frisk ut, ser jeg ingen grunn til å forsøke å presse igjennom endringer. Hvis dere er i tvil om hun får seg nok av alle viktige næringsstoffer, kan dere skrive ned hva hun spiser og få en ernæringsfysiolog å beregne hva det gir av ulike næringsstoffer og om det behov for justeringer. Men det aller viktigste er å styrke hennes selvtillit og selvfølelse ved å forklare at alle mennesker kommer i ulike størrelser og at det ikke er noe i veien hvis man ikke ser ut som de fleste andre, så lenge man er frisk og har det bra.
Mvh Dr Fedon Lindberg

 

Kosttilskudd til barn

Det er flere typer av vitam./miner.-tilskudd. Har du noe som du kan anbefale oss for barn/tenåringer?

Svar:
Småbarn bør ha tran eller D-vitamin dråper og fiskeolje. Noen fiskeoljer inneholder også D vitamin, slik som tran. Biovit eller Sanasol (eller tilsvarende) er bra produkter med vitaminer og mineraler til barn, men man bør ideelt vente med å gi til barnet er større. Disse produktene tilfører viktige vitaminer, men ikke de livsviktige omega 3 fettsyrene som finnes i tran (og fiskeolje.)
Men pass på å gi vitamin D tilskudd separat, hvis du velger fiskeoljetilskudd som ikke inneholder vitamin D.
Tenåringer kan ta et multivitamin og mineraltilskudd daglig, samt tran, med mindre det finnes spesielle årsaker til at de trenger andre spesifikke tilskudd.
Mvh Dr. Fedon Lindberg

 

Hva skal vi ha i matpakka?

Kan du anbefale matpakkeinnhold til barn/ungdom som både er sunt og fristende? Spesielt rettet mot ungdom i videregående skole. Hva kan vi friste med ? Hva kan vi variere med ?

Svar:
Matpakken behøver ikke nødvendigvis være brødmat, men den kan være det. I andre land er det vanlig å spise lunsj som ligner på det man spiser som middag i Norge og jeg kan nevne at brødmatpakke er noe som har bare eksistert i ca. 50 år i Norge. Det er ingen urgammel tradisjon.
Velger man brødmat, er det viktig å velge svært grovt brød, gjerne med en del rug, bygg og havre i. Man bør være mer kreativ og ikke begrense påleggvalget til skinke eller ost. Pålegget bør gjerne være proteinrikt og ikke for fettrikt og veie omtrent like mye som brødet. Gode eksempler er makrell i tomat, peppermakrell, skinke (flere skiver), kalkunskinke, kylling, kokt egg, eggerøre, reker, krepsehaler. Viktig å bruke salatblader, tomat, agurk, paprika og andre grønnsaker, gjerne lettmajones i stedet for smør eller margarin. Velger man annet enn brødmat er mulighetene uendelig. Det letteste er å ta med seg rester fra gårsdagens middag i en matboks. Man kan også ha med seg en næve rå nøtter og en frukt (for eksempel eple eller pære) som et ekstra mellommåltid.

 

Kan barn ha insulinresistens?

Jeg har nettopp lest Naturlig slank og har begynt å legge om kostholdet. Motivasjonen er i første omgang for å gå ned noe i vekt. Jeg har også bestilt kokeboken. Spørsmålet mitt går på hvordan dette med insulinresistens er aktuelt for barn. Boken sier ikke noe om hvordan en skal forholde seg til barn på dette området. Min datter på 10 år har alltid vært tung - hun har nå en BMI på ca. 25. Vi har i alle år hatt et bevisst forhold til kosthold - både til type mat og mengde - spesielt fordi hun har vært relativt rund i forhold til sine jevnaldrende. Hun er fysisk aktiv - går f.eks. lange skiturer og sitter ikke mye foran TV eller datamaskin. Hennes bror på 7 år er "normal" i vekt - og han "utsettes" for det samme kostholdet som resten av familien. Som et standard norsk kosthold er basisen hjemmebakt mellomgrovt brød og ofte poteter til middag. - ellers er vi fokusert på å ikke spise for mye fett - bruker skummet melk og Brelett, og er restriktive med søtsaker og godteri. Kan det være aktuelt at hun har en ubalanse i stoffskifte? Jeg har fått en legetime for henne - først for å ta fastende blodprøver. Er det noen prøver som jeg skal passe på at blir tatt? Jeg forhørte meg med legen om mine tanker etter å ha lest Naturlig slank- han hadde ikke noen kunnskaper om dette og kunne ikke uttale seg. Det han visste var at insulinproblemer ikke var noe vanlig problem hos barn. Men han var villig til å ta blodprøver siden jeg stilte spørsmålet.

Svar:
Din datter har nok begynt å utvikle insulinresistens og kostholdet i boken vil egne seg også for henne. Barn trenger imidlertid mer protein og essensielle fettsyrer (omega 3 og omega 6) per kilo kroppsvekt enn voksne, fordi deres kropp er i vekst. Hun burde redusere stivelse og sukker i kosten (mindre poteter, pasta, ris, sukker, melprodukter) og øke inntaket av proteiner (rent kjøtt, fisk, kylling, egg, magre meieriprodukter).
Av blodprøver foreslår jeg: fastende C-peptid (skal være under 480 hos barn), IGF-1, SHBG, fastende triglyserider, kolesterol og HDL kolesterol, HBA1c samt sporstoffer som Magnesium, selen, vitamin D, folat, Vitamin B12, sink. Ønsker dere lykke til!
Mvh Dr. Lindberg

 

Kan overvektige barn benytte Eurodiet

Kokeboken "Naturlig slank" er et ypperlig hjelpemiddel for folk som ønsker å ha et sunnere kosthold. Etter disse bøkene har vi ingen unnskyldning lenger til å få et sunnere kosthold. Jeg har også vært inne på internettsidene Deres og lest om Eurodietmetoden. I den forbindelse så har jeg et spørsmål jeg håper du kan hjelpe meg å svare på. Er det etter din mening noe i veien for at et barn (11 år) kan følge dette programmet med høyt protein/lavt karbohydratinnhold for en ukes tid ? Jeg ønsker å fortelle deg litt om min datter, da jeg føler at du er rette personen å spørre (føler ikke at vår fastlege eller helsesøster forstår problemet vårt).
Min datter er snart 11 år, hun er ca. 150 cm høy og vekta viser 80 kg. Hun har masse fettmasse og svært liten muskelmasse. Hun liker ikke noe særlig fysisk aktivitet, og det er forståelig da hun er "stor" .Jeg ønsker å forandre på dette da jeg mener at det er en "forbrytelse" å la et barn få lov til å vokse opp uten å vite om den gleden det er å ha en kropp som "virker ". Det er ikke naturlig for kroppen å bære på for mye overflødig fett. Hun spiser stort sett bare mat med høy GI og også høyt karbohydratinnhold. Brødskiver med syltetøy og brunost (noe jeg faktisk som andre mødre i Norge trodde var sunt) Jasminris, fiskepinner, kjøttdeig, pølser, potet. En stund nå så har hun etter mye overtalelser begynt å spise Special K med melkeproteindrikk ristet ut i melk. Det vil jeg si er hennes inntak av proteiner i løpet av en dag. Kanskje får hun en proteindrikk til middag også når hun ikke liker det vi har til middag. Hun spiser litt frukt og grønnsaker. Vanninntaket begynner å bli bedre, men jeg må stadig minne henne på å drikke mer vann. Morgenurinen hennes har svært ofte vært heller brun. Jeg mener etter å ha lest om Eurodietmetoden at denne metoden kan hjelpe systemet hennes å komme i gang. (Jeg har selv tilgang til slike produkter da jeg er en selvstendig HERBALIFEdistributør.) Jeg har tenkt å reise på fjellet en ukes tid å følge et slikt program + gå turer og selvfølgelig ha full kontroll over det min datter spiser. (Hun er fæl til å gå i skuffer og skap på leting etter noe). Jeg ønsker veldig gjerne å hjelpe henne. Jeg har selv vært for tung og det er ikke noe hyggelig. Jeg ønsker ikke å lære min datter å slanke seg dvs. ikke spise, tvert imot så ønsker jeg å lære henne å spise riktig. Da kan vi jo faktisk spise mye og til og med være mette. Håper du kan gi meg ditt synspunkt, det ville jeg vært meget takknemlig for.

Svar:
Du stiller viktige spørsmål, som imidlertid krever et langt og detaljert svar. Eurodiet vil sikkert kunne hjelpe din datter gå ned i vekt, men uten at dette følges opp av permanent kostendring vil det være til liten nytte. Vi har god erfaring med behandling av barn, både jeg og flere av våre leger har spesialinteresse og kan hjelpe hvis dere ønsker det. Jeg ville kanskje tenkt meg godt om før jeg satt henne på en erstatningsdiett. Gradvise endringer i riktig retning vil ha større betydning på sikt og vil innebære at datteren din spiller på lag og forstår hvorfor. Og det er viktig å gjøre noe snart, før hun kommer i pubertet, mye blir vanskeligere da. Håper dette hjalp litt og ønsker dere lykke til. Tusen takk for fine kommentarer ang. boken!
Mvh Dr. Lindberg

 

Passer dette kostholdet for barn?

Takk for praktisk orientert bok om sunt kosthold.
Jeg og familiemedlemmer er ikke overvektige, men vi liker og spise sunt. Vi har utprøvd oppskriftene og vi likte dem. For meg var gresk moussaka meget smakfull. Skulle man modifisere noe for ikke-overvektige små barn (2 til 7 år) eller ikke? Kosttilskudd anbefales : selen, krom, vitamin E. Når på dagen? Før eller etter mat? Skulle man ta 100 mg vitamin E i enkel dose eller fordelt i tre doser?

Svar:
Barn har mer enn dobbelt så høyt proteinbehov pr. kilo kroppsvekt enn voksne fordi de er i vekst. De har også større behov for omega 3 og omega 6 fettsyrer. Boken er skrevet for voksne, men sørger man for et større inntak av meieriprodukter, kjøtt, fisk, kylling, nøtter, olivenolje, noe mer smør enn anbefalt for voksne, i tillegg til masse grønnsaker-belgfrukter, moderat med grove kornprodukter og forsiktig med fint brød og sukker, så blir det helt supert for barn også. Det går bra med 1 dose vitamin E. Vitamin C derimot bør doseres 2 ganger daglig. Krom som bør helst tas på tom mage, ikke sammen med sink, men kan tas når som helst på dagen.
Mvh Dr. Lindberg

 

 Alternativer til babygrøt/Alvorlig nattsvette hos barn

Hei, Nestle grøten er såvisst ikke bra nok. Derfor vil jeg lage min egen babygrøt. Jeg lurer på om det er bra å lage det med en kombinasjon av amaranthmel (eller evt sorghum) og soyamel. Er det noen av næringsstoffene i disse melslagene som evt ikke burde være så høye verdier av i en babygrøt? Kanskje kalium?  Hvis dette ikke er en god kombinasjon, hva kan være et godt alternativ? Jeg vil virkelig ikke gi mine barn Nestle grøt, og selv variantene i helsekosten har veldig høy GI. Soyamel har jo bra med proteiner i alle fall. Guttene mine er mulatter og reagerer dårlig på melk og gluten, det er enda en årsak til tanken om amaranth/soya. De er ikke allergiske, men jeg ser at de tåler det dårlig uansett. Jeg har en baby på 10 mnd og en gutt på 2,5 år.  Jeg vil gi grøt til begge, siden han på 2,5 er alvorlig småspist, men liker grøt. Jeg ønsker både spesifikke og generelle råd om alt det jeg nevner her.

Videre er jeg bekymret over at de begge svetter noe så alvorlig når de sover. De er ikke syke ellers, er det slik at de bare er slik?  Det er ganske plagsomt på vinteren, for da blir alt vått og deretter kaldt. De må sove med ren ull, ellers blir de straks syke. Kan det være noe de spiser, eller annen ubalanse som gjør dette?

Svar:
Tema om babyenes første faste føde er meget viktig og vi omtaler dette i boken vår ”Barn i Balanse”, (Gyldendal 2008) som jeg har skrevet sammen med klinisk ernæringsfysiolog Merete Hansen Møllerud.

Vanlig babygrøt som røres ut i vann eller melk, er ikke annet enn en karbohydratbombe som kan klassifiseres som kakedeig. Dette høres sikkert provoserende ut,  men poenget er å spisse budskapet for å virkelig vekke folk opp. Hele 86% av ett-åringer i Norge spiser grøt, kun noen få av disse får hjemmelaget grøt.  Kjøpegrøtene inneholder mellom 15% og 37% tilsatt sukker, og andelen karbohydrater er totalt dominerende pga alt melet. Ja, det er mel – ikke helkorn som de ynder å skrive på pakningen… Melk, sukker og mel – hva mangler vi så for å få en kakedeig? Jo, om man tilsetter et par egg, så kan kaken stekes. Eggene ville vært sunne, men de tilsetter vi ikke. Vi fôrer barna med tre tallerkener melk-, sukker- og mel-blanding hver dag, fordi det er anbefalt. Grunnen til at foreldre ikke tør tenke selv og ikke tør sette seg opp mot anbefalingene, er ofte pga at det er jern i grøten. Men hva hjelper det med tilsatt jern, når vi vet at dette uorganiske jernet tas dårlig opp i kroppen, og i tillegg er det store mengder med sukker som er en mineralrøver i tarmen. Er det naturlig å spise en suppe laget av mel, melk og sukker tre ganger om dagen? Ville voksne ha gjort det? Hvorfor gir vi ikke heller mat som er naturlig rik på jern, slik som brokkoli og kjøtt?

Hvorfor anbefales det å gi babyene grøt hvis det ikke er sunt, spør du kanskje. Vi har ikke noe godt svar. Men sukker og hvetemel er de to billigste råvarene man kan få tak i. Å selge det dyrt i små poser til usikre småbarnsforeldre er meget god butikk. Selv om det ikke bare er produsentene av babygrøt som gir råd om å bruke det flere ganger om dagen, så er det med barnemat som med voksenmat: rådgivende institusjoner formidler et budskap som er mer enn farget av politikk og næringsinteresser.
Ideelt bør den første maten ligne på morsmelken i sammensetning. Morsmelk inneholder som nevnt i forrige kapittel 52 energiprosent fett, 40 energiprosent karbohydrater (lavglykemisk laktose) og 8 energiprosent protein. Dersom vi skulle ha komponert og skreddersydd et måltid som har en energifordeling som morsmelken, kunne det ha sett ut som følger:
• ¼ avokado
• 10 gram kokt kjøtt
• 60 gram kokt gulrot
• 20 gram kokt potet
• 1 ts olivenolje
• Og til dessert en halv moset banan.

Flere måltidsforslag finner du i boken ”Barn i Balanse”

Når det gjelder bruk av soyamelk og soyaprodukter hos barn, finnes det en del kontroversielle meninger, spesielt knyttet til en eventuell effekt av planteøstrogener eller isoflavoner, som finnes i soya.  Dessverre er det svært lite forskning som beskriver risikoene eller ytelser til babyer som får  soyabasert morsmelkerstatning, selv om soyabasert babyformel har vært i bruk i over 40 år.
 
American Academy of Pediatrics (AAP), i deres uttalelse om soyaprotein-basert morsmelkerstatning: Anbefalinger for bruk i baby mat, sier at "for spedbarn hvis ernæringsmessige behov ikke blir dekket av mors morsmelk eller kumelk-basert morsmelkerstatning,  er isolert soyaprotein-basert morsmelkerstatning sikkert og effektivt alternativ for å gi riktig ernæring for normal vekst og utvikling. "
 AAP sier også at det er en viss bekymring at babyene absorberer kalsium og andre mineraler mindre effektivt fra soyamelk enn fra kumelk morsmelkerstatning.  Soya morsmelkerstatning har imidlertid mer tilsatt kalsium enn kumelk basert morsmelkerstatning for å kompensere dette selv.

 På grunn av disse bekymringene, bør soyabasert babyformel bare brukes når indikeres, herunder:
•  babyer som har galaktosemi eller arvelig laktasemangel
•  foreldre som ønsker å oppdra deres baby som vegetarianer (vi anbefaler det ikke)
•  spedbarn med ekte laktoseintoleranse (en laktosefri formel kan være et bedre alternativ i denne sammenheng)
•  spedbarn som har en IgE mediert allergi mot kumelk proteiner (selv om disse babyene kan trenge en hypoallergenisk formel hvis de også er allergisk mot soya protein)

Soya morsmelkerstatning skal ikke brukes som forsøk på å forebygge matallergier, i så fall vil et hypoallergenisk alternativ være et bedre valg, evt. for premature spedbarn som veier mindre enn 1800 gram. Men når det er nødvendig, oppveier sannsynligvis fordelene ved å bruke soya formel for eventuelle risikoer.
Jeg har ingen spesifikk informasjon om det kan være noe problemer forbundet med amaranth eller sorghum, men begge er næringsrike og relativt lavglykemiske melalternativer.

Når det gjelder alvorlig svette om natten: Dersom barna virker friske for øvrig, er trolig forklaringen at de er arvelig disponert for dette uten at det foreligger en sykdom. Hvis du er bekymret og ønsker å utelukke at det foreligger et helseproblem bak, bør du ta dette opp med barnelegen. Det finnes en svært lang liste over potensielle årsaker til alvorlig svette.    Mer info om årsaker.

Imidlertid ville jeg tenkt at det viktigste å utelukke er økt stoffskifte (hypertyreose), økt produksjon av adrenalin fra binyrene, kronisk infeksjon (men da vil det foreligge feber som regel).

Med vennlig hilsen
Dr. Fedon Lindberg